Kunnskap om oss selv, og om alt som omgir oss, er vel det mest spennende vi kan tilegne oss. Biblioteket av akkumulert viten er per i dag helt vanvittig omfattende, og har heller ingen ende. Tvert imot så ser det ut til at vår tilegnelse av kunnskap har en svimlende akselerasjon.
Hvorfor lese om vitenskap?
Å bli ekspert innen alle vitenskapelige fagfelt er en umulighet, men vi kan komme langt ved å forstå hvorfor vi vet hva vi vet, og hvordan vi kom frem til der vi er nå. I det perspektivet er det svært nyttig å lære om hvordan vi har tilegnet oss kunnskap. Det finnes mange dyktige formidlere innenfor disse temaene. Det knippet vi har valgt ut her skraper knapt i overflaten, men vi kan nesten garantere at bøkene vil pirre nysgjerrigheten.
Kanskje blir dette starten på en spennende reise med ingen ende. Blir du først bitt av kunnskapsbasillen, er det ingen vei tilbake. Bøkene vi anbefaler finner du i de fleste bokhandlere og bokklubber.
En kort historie om nesten alt
Bill Bryson er mest kjent for sine muntre og lesverdige reisehåndbøker. Inspirasjonen til boka ”En kort historie om nesten alt” fikk han faktisk på en flytur over Stillehavet, i forbindelse med nettopp en reisehåndbok. ”Det er mye vann i det havet” tenkte Bryson, før han fortsatte ”og noen vet faktisk hvor mye vann det er. Hvordan i alle dager vet de det?”. Akkurat den typen spørsmål ble dermed til en kjempespennende bok ”om nesten alt”. Vel, om ikke ”alt” så i hvert fall meget mye. Hvordan startet vi mennesker å utforske det vi i dag kan mye om, alt det vi bygger teknologi på, alt vi forsker videre på?
Dette er vitenskapshistorie på sitt beste, og en bok som nesten garantert inspirerer deg til videre fordypning i de fagfeltene som fenger deg mest.
Sapiens
Yuval Noah Harari gir i boka Sapiens et fantastisk overblikk over menneskets historie, samt en dose spekulasjon om hvilke ulike dører til fremtiden som er i ferd med å åpne seg. Han vektlegger tre spesifikke revolusjoner; den kognitive for omtrent 70 000 år siden, jordbruksrevolusjonen for omtrent 10 00 år siden, og vitenskapsrevolusjonen som knapt nok har kommet i gang, selv om den er rundt 500 år gammel. I dag er vi i ferd med å forske oss frem til kunnskap som gir oss tilnærmet guddommelig makt. Vi står midt oppe i en sammensmeltning av det digitale og det biologiske, der de potensielle resultatene av vår utforskning er både skremmende og fascinerende.
Harari eksemplifiserer og forklarer på en måte som suger deg inn i boka, og han slipper ikke taket før du har lest de siste ordene. Sjansene er da store for at du leser boka minst en gang til.
Bang!
Knut Jørgen Røed Ødegaard er astrofysikeren du høyst sannsynligvis har sett på TV, hørt på radioen, eller lest om i avisene. Innenfor hans eget fagfelt er det neppe noen i Norge som er bedre til å popularisere kompleks forskning. I boka Bang! får du en entusiastisk innføring i universets eksplosjoner, inklusive den aller første som startet det hele – den som skapte tid, rom og materie. Om du trodde at astrofysikk var kjedelig og lite romantisk, hva sier du så når eksperter som Knut Jørgen kan bevise at alt du er laget av kommer fra eksploderende stjerner? Våre byggeklosser er stjernestøv, der hvert eneste atom kan ha eksistert i milliarder av år. Vi lever på sett og vis omtrent evig, men ikke nødvendigvis på den måten mennesker ofte tror.
Røed Ødegaard har også skrevet et par andre bøker innenfor astrofysikken, i tillegg til en science fiction-trilogi du kanskje begir deg i kast med etter dette smellet? Dersom du leser mange bøker per måned så bør du vurdere å melde deg inn i en bokklubb. Bokklubber.com har en god oversikt over bokklubber.
Mendels arv
Det er en betydelig kontrast fra det enorme som beskrives i Bang!, til det mikroskopiske som forklares i Mendels arv. Likevel henger det selvsagt sammen. Biologisk liv er et av de magiske resultatene av universets kompleksitet, om enn så usannsynlig. Dag O. Hessen er en fremragende formidler av kunnskap innenfor hans eget spesialfelt biologi, noe han også har mottatt en rekke priser for. Hessen er redaktør for boka Mendels arv, med kapitler skrevet av mange av Norges fremste forskere. Dette er genetikkens historie, fra Gregor Johann Mendels forsøk på krysning av erteplanter, frem til dagens medisinske forståelse og bruk av genteknologi, genteknologi i matproduksjon, og mye mer.
Vi er inne i biologiens (og det digitales) tidsalder. Her får du en svært velskrevet innføring som de aller fleste vil ha stort utbytte av.
Den sjette utryddelsen
Det er mye som tyder på at vi står midt oppi den sjette store utryddelsen som har inntruffet de siste 500 millioner år. Denne gangen er det vi mennesker som må ta mesteparten av skylda. Antallet arter av dyr og planter som forsvinner, er mellom 100 og 1 000 ganger høyere enn de naturlige bakgrunnstallene tilsier, og takten av arter som utryddes er akselererende. Årsakene er mange, men menneskets fingeravtrykk kan ses nesten over hele fjøla. Den sjette utryddelsen er en velskrevet bok som henvender seg til både fagfolk og vanlige lesere.
Elizabeth Kolbert er vitenskapsjournalist og skribent i magasinet The New Yorker. For boka Den sjette utryddelsen mottok hun blant annet den anerkjente Pulitzer-prisen.