Smart å velge kredittkort med Apple Pay

Kontaktløs betaling kjenner du sikkert fra betalingsterminaler der du verken drar kortet, eller taster PIN-koden. Med Apple Pay for kredittkort er dette tatt et kraftig steg videre. Les om hvordan du har med deg kredittkortet på smartklokka eller i telefonen, helt sikkert og trygt.

Når er det praktisk?

Om du må ta frem et fysisk kredittkort, din iPhone eller Apple Watch, spiller strengt tatt liten rolle om vi tenker på det rent praktiske med å få betalt. Du sparer liksom ikke masse energi på å betale med klokka di, fremfor å måtte åpne lommeboka for å finne kortet.

Apple Pay kommer først og fremst til sin rett i de situasjonene der det er smart å legge igjen kortet hjemme, eller på hotellet.

Gode eksempler der kredittkort med trådløs betaling egner seg ypperlig, er i skibakken, på trening, i utlandet og på utesteder.

Løsningen er sikker

Skal du betale med en iPhone eller Apple Watch, må transaksjonen godkjennes med enten Touch ID (fingeravtrykk) eller Face ID (ansiktsgjenkjennelse). Det gir deg et ekstra lag med beskyttelse, sammenlignet med når du bruker det fysiske kortet.

Kredittkort er et meget sikkert betalingsmiddel fra før på slike punkter, men nå blir kortene enda sikrere med kontaktløse betalingssystemer.

Ingen kan kopiere kortnummeret

Er du uoppmerksom med et vanlig kredittkort, kan svindlere skaffe seg kopi av nummeret. Da er de i noen tilfeller halvveis til å kunne misbruke kortet ditt.

I Apple Pay lagres ikke kortdetaljene, verken på salgspunktet eller hos Apple. Det sikrer deg også mot at utro tjenere lagrer, selger, eller misbruker kortnummeret.

Kredittkort med Apple Pay

Foreløpig er det ikke så veldig mange norske kredittkort som er tilrettelagt for Apple Pay, men dette endrer seg nok raskt. De første som var ute med løsningen i Norge er disse kortene:

  • Santander Red
  • Gebyrfri VISA
  • Flexi VISA
  • Nordea MasterCard Gold
  • Nordea MasterCard Premium

Du kan se alle kredittkortene som tilbyr Apple Pay i denne oversikten på kredittkortinfo.no

Andre kontaktløse betalingsløsninger

Om du ikke eier en iPhone eller Apple Watch, kan kredittkort tilrettelagt for Google Pay være et fullgodt alternativ. Det finnes flere, og i fremtiden vil vi garantert se et mylder av tilsvarende løsninger.

For deg som forbruker og korteier er dette stort sett bare positivt. Du kan allerede bruke Apple Pay i millioner av butikker, både fysiske og på nett. Vi tipper at innen kort tid vil ”alle” akseptere kontaktløs betaling med smarttelefon eller smartklokker.

Fem vitenskapsbøker alle burde lese

Kunnskap om oss selv, og om alt som omgir oss, er vel det mest spennende vi kan tilegne oss. Biblioteket av akkumulert viten er per i dag helt vanvittig omfattende, og har heller ingen ende. Tvert imot så ser det ut til at vår tilegnelse av kunnskap har en svimlende akselerasjon.

Hvorfor lese om vitenskap?

Å bli ekspert innen alle vitenskapelige fagfelt er en umulighet, men vi kan komme langt ved å forstå hvorfor vi vet hva vi vet, og hvordan vi kom frem til der vi er nå. I det perspektivet er det svært nyttig å lære om hvordan vi har tilegnet oss kunnskap. Det finnes mange dyktige formidlere innenfor disse temaene. Det knippet vi har valgt ut her skraper knapt i overflaten, men vi kan nesten garantere at bøkene vil pirre nysgjerrigheten.

Kanskje blir dette starten på en spennende reise med ingen ende. Blir du først bitt av kunnskapsbasillen, er det ingen vei tilbake. Bøkene vi anbefaler finner du i de fleste bokhandlere og bokklubber.

En kort historie om nesten alt

Bill Bryson er mest kjent for sine muntre og lesverdige reisehåndbøker. Inspirasjonen til boka ”En kort historie om nesten alt” fikk han faktisk på en flytur over Stillehavet, i forbindelse med nettopp en reisehåndbok. ”Det er mye vann i det havet” tenkte Bryson, før han fortsatte ”og noen vet faktisk hvor mye vann det er. Hvordan i alle dager vet de det?”. Akkurat den typen spørsmål ble dermed til en kjempespennende bok ”om nesten alt”. Vel, om ikke ”alt” så i hvert fall meget mye. Hvordan startet vi mennesker å utforske det vi i dag kan mye om, alt det vi bygger teknologi på, alt vi forsker videre på?

Dette er vitenskapshistorie på sitt beste, og en bok som nesten garantert inspirerer deg til videre fordypning i de fagfeltene som fenger deg mest.

Sapiens

Yuval Noah Harari gir i boka Sapiens et fantastisk overblikk over menneskets historie, samt en dose spekulasjon om hvilke ulike dører til fremtiden som er i ferd med å åpne seg. Han vektlegger tre spesifikke revolusjoner; den kognitive for omtrent 70 000 år siden, jordbruksrevolusjonen for omtrent 10 00 år siden, og vitenskapsrevolusjonen som knapt nok har kommet i gang, selv om den er rundt 500 år gammel. I dag er vi i ferd med å forske oss frem til kunnskap som gir oss tilnærmet guddommelig makt. Vi står midt oppe i en sammensmeltning av det digitale og det biologiske, der de potensielle resultatene av vår utforskning er både skremmende og fascinerende.   

Harari eksemplifiserer og forklarer på en måte som suger deg inn i boka, og han slipper ikke taket før du har lest de siste ordene. Sjansene er da store for at du leser boka minst en gang til.

Bang!

Knut Jørgen Røed Ødegaard er astrofysikeren du høyst sannsynligvis har sett på TV, hørt på radioen, eller lest om i avisene. Innenfor hans eget fagfelt er det neppe noen i Norge som er bedre til å popularisere kompleks forskning. I boka Bang! får du en entusiastisk innføring i universets eksplosjoner, inklusive den aller første som startet det hele – den som skapte tid, rom og materie. Om du trodde at astrofysikk var kjedelig og lite romantisk, hva sier du så når eksperter som Knut Jørgen kan bevise at alt du er laget av kommer fra eksploderende stjerner? Våre byggeklosser er stjernestøv, der hvert eneste atom kan ha eksistert i milliarder av år. Vi lever på sett og vis omtrent evig, men ikke nødvendigvis på den måten mennesker ofte tror.

Røed Ødegaard har også skrevet et par andre bøker innenfor astrofysikken, i tillegg til en science fiction-trilogi du kanskje begir deg i kast med etter dette smellet? Dersom du leser mange bøker per måned så bør du vurdere å melde deg inn i en bokklubb. Bokklubber.com har en god oversikt over bokklubber.

Mendels arv

Det er en betydelig kontrast fra det enorme som beskrives i Bang!, til det mikroskopiske som forklares i Mendels arv. Likevel henger det selvsagt sammen. Biologisk liv er et av de magiske resultatene av universets kompleksitet, om enn så usannsynlig. Dag O. Hessen er en fremragende formidler av kunnskap innenfor hans eget spesialfelt biologi, noe han også har mottatt en rekke priser for. Hessen er redaktør for boka Mendels arv, med kapitler skrevet av mange av Norges fremste forskere. Dette er genetikkens historie, fra Gregor Johann Mendels forsøk på krysning av erteplanter, frem til dagens medisinske forståelse og bruk av genteknologi, genteknologi i matproduksjon, og mye mer.

Vi er inne i biologiens (og det digitales) tidsalder. Her får du en svært velskrevet innføring som de aller fleste vil ha stort utbytte av.

Den sjette utryddelsen

Det er mye som tyder på at vi står midt oppi den sjette store utryddelsen som har inntruffet de siste 500 millioner år. Denne gangen er det vi mennesker som må ta mesteparten av skylda. Antallet arter av dyr og planter som forsvinner, er mellom 100 og 1 000 ganger høyere enn de naturlige bakgrunnstallene tilsier, og takten av arter som utryddes er akselererende. Årsakene er mange, men menneskets fingeravtrykk kan ses nesten over hele fjøla. Den sjette utryddelsen er en velskrevet bok som henvender seg til både fagfolk og vanlige lesere.

Elizabeth Kolbert er vitenskapsjournalist og skribent i magasinet The New Yorker. For boka Den sjette utryddelsen mottok hun blant annet den anerkjente Pulitzer-prisen.

2 banker som tilbyr kreditt uten sikkerhet med gode vilkår

Kreditt uten sikkerhet er en fleksibel variant av vanlige forbrukslån. Denne låneformen kalles ofte brukskreditt, og egner seg spesielt når du ikke vet hvor stort lån du trenger. Les om forskjellene, og få tips om hvor du finner de beste kredittene uten sikkerhet.

Forskjellen på forbrukslån og ordinær kreditt

Mens de standard lånene utbetales i sin helhet, er kredittene slik at du selv velger hvor mye av lånerammen du vil disponere. Deretter betaler du renter kun for den delen du faktisk disponerer og bruker, i motsetning til å betale renter for hele lånebeløpet.

Kreditter har naturligvis ingen bestemt tilbakebetalingsplan. Det lånte beløpet vil variere kontinuerlig ettersom du bruker og betaler tilbake på lånerammen du har tilgjengelig. Dermed varer kreditten så lenge du selv vil, så fremt du ikke misligholder låneavtalen. Kredittelementet her er nesten identisk med det vi finner i et kredittkort.

Likhetene mellom låneformene

Brukskreditter og standard forbrukslån er identiske på andre viktige områder. Bankene krever ikke sikkerhet, låntakeren kan bruke pengene til hva som helst, kravene for å få låne er de samme, og rentebetingelsene fastsettes på samme vis.

Når du søker om enten et standard forbrukslån eller en brukskreditt, vil banken foreta en kredittvurdering. Der vurderes kredittscoren og betalingsevnen din, og basert på dette får du et rentetilbud. Rentene blir da et sted mellom øverste og laveste nivå som den aktuelle banken tilbyr. For eksempel mellom 7,5% og 17,5%. Har du god betalingsevne og høy kredittscore, får du bedre renter enn om det motsatte er tilfelle.

Kreditt fra Komplett Bank

Komplett Bank er sannsynligvis den mest brukte banken av de som foretrekker kredittlån fremfor nedbetalingslån. Banken fokuserer utelukkende på forbrukerfinansiering, og har samme eierstruktur som den kjente nettbutikken med samme navn. Her er detaljene for brukskreditten fra Komplett:

  • Låneramme – fra 10 000 kroner til 500 000 kroner
  • Renter – fra 7,9% til 19,9%
  • Etableringsgebyr – fra 450 kroner til 1 990 kroner
  • Termingebyr – 35 kroner

Du betaler renter kun for det du bruker av lånerammen. Hver måned må du betale påløpte renter pluss minimum en prosentsats av eventuell benyttet kreditt.

Andre momenter ved kreditten fra Komplett:

  • Mulighet for opplåning (utvidelse av lånerammen).
  • Mulighet for medlåner.
  • Låneforsikring tilbys.

En alternativ løsning

Instabank er et ganske nytt finansieringsselskap med fokus på privatmarkedet. Den nettbaserte banken tilbyr både vanlige nedbetalingslån uten sikkerhet, og en kreditt de kaller fleksibelt lån. I tillegg kan du ha vanlig brukskonto og sparekonto i Instabank, med temmelig konkurransedyktige innskuddsrenter. Detaljene for brukskreditten fra Instabank er følgende:

  • Låneramme – fra 5 000 kroner til 500 000 kroner
  • Renter – fra 7,99% til 19,99%
  • Etableringsgebyr – 900 kroner
  • Termingebyr – 40 kroner

Renteberegning og tilbakebetaling er likt det du finner hos Komplett Bank.

Andre momenter ved kreditten fra Instabank:

  • Mulighet for opplåning (utvidelse av lånerammen).
  • Mulighet for avdragsfrie måneder.
  • Øvre aldersgrense for fleksibelt lån er 65 år.

Hvorfor velge kreditt fremfor nedbetalingslån?

Mange velger brukskreditt fremfor vanlig forbrukslån når de er usikre på hvor mye penger de trenger. For eksempel kan dette være når de skal pusse opp hjemme, og det ikke er mulig å beregne totalkostnadene. En fast lånesum kan bli både for liten og for stor i en slik sammenheng. I tillegg har vi den faktoren at man betaler renter for hele beløpet når man velger et standard forbrukslån.

Denne fleksibiliteten er også attraktiv for personer som ønsker å ha en buffer tilgjengelig. Man slipper å bli tatt på senga dersom det kommer uforutsette utgifter som bør eller må betales med en gang.

Viktig om nedbetalingstiden

Tar du opp et normalt forbrukslån (nedbetalingslån) kan du få inntil 5 års nedbetalingstid. Naturligvis blir dette annerledes med en kreditt. Imidlertid vil kreditten kunne bli omgjort til et nedbetalingslån dersom du bruker opp hele lånerammen. I utgangspunktet vil det minste avdragsbeløpet alltid tilsvare det det tar å tilbakebetale alt innenfor 5 år. Dette er først og fremst aktuelt for personer som får problemer med tilbakebetalingen av kreditten.

Betydningen av mangler på krav til sikkerhet når du tar opp lån

Det er ikke bare prisen på lånet som påvirkes av om banken har sikkerhet eller ikke. Prisen er viktig, men i noen tilfeller kan andre faktorer ha større betydning. Her er en gjennomgang av forskjellene du må kjenne til når du skal søke om lån.

Slik vi skrev om tidligere vil det å finne tilbud om kreditt med lav rente avhenge av hvilke triks du velger å benytte.

Når krever bankene sikkerhet?

Bankene krever så å si alltid sikkerhet når det er snakk om lån til kjøp av dyre objekter. Du får for eksempel aldri låne til et boligkjøp uten at banken tar pant i boligen, eller pant i et annet verdifullt objekt som du eier. Sikrede lån er derfor forbundet med alle spare- og boligbanker, samt de fleste lån i forretningsbanker. Riktignok finnes det usikrede lån også hos noen sparebanker, men disse har da omtrent de samme betingelsene som bankene som utelukkende tilbyr lån uten sikkerhet.

Lån til forbruk er uten sikkerhet

Tar du opp et forbrukslån slipper du å stille med sikkerhet. Det er flere årsaker til dette. For det første er summene normalt såpass lave at bankene ikke ønsker å bruke tid og ressurser på å sikre seg pant. Dernest er det slik at bankene kan sikre seg på andre måter. De foretar alltid en grundig kredittvurdering. Dermed reduseres en del av risikoen for å låne til folk som ikke er betalingsvillige eller betalingsdyktige. Bankene har i tillegg ofte høyere fortjeneste på et lån som er usikret. Det betyr at eventuelle tap som følge av misligholdte lån, kompenseres av den økte fortjenesten på betalte lån.

Dette slipper du

Å slippe å stille med sikkerhet betyr at du sparer både tid og spesifikke utlegg. Når en bank tar pant i et objekt, for eksempel en bil eller en leilighet, må objektets salgsverdi vurderes. Dette betyr taksering som tar tid, og med tilknyttede utgifter. Selve pantet skal også tinglyses. Er det en eiendom blir pantet tinglyst i eiendomsregisteret, mens objekter som bil blir tinglyst i løsøreregisteret. Dette koster både tid og gebyrer.

Årsaken til at vi tinglyser en pantesikring er blant annet at eieren ikke skal kunne selge objektet, uten at den som har pantet får pengene sine. Derfor sjekker vi alltid heftelser når vi for eksempel kjøper bil.

Et usikret lån kan brukes til alt

Den viktigste forskjellen på sikrede og usikrede lån er knyttet til bruken av pengene. Låner du til leilighet med sikkerhet i leiligheten, kan du ikke bruke pengene til noe annet. Forbrukslån er ment å gå til uspesifisert forbruk. Å pantesikre slike lån blir derfor meningsløst. Om du låner for eksempel 100 000 kroner, kan det godt hende du ønsker å bruke pengene på vaskemaskin, moped, en ferie og litt oppussing hjemme. Disse tingene og tjenestene lar seg ikke pantesikre på samme vis som en bil eller en leilighet.

Å oppgi formål er en formalitet

Forbrukslån uten sikkerhet kommer inn under betegnelsen blankolån. Det vil si at låntakeren har full råderett over pengene. Den eneste begrensningen er at bankene ikke har lov til å låne ut penger som skal gå til kriminelle formål. Derfor må du oppgi formålet med lånet når du søker. Hva du skriver der er imidlertid irrelevant. Du kan forandre mening når som helst, og trenger ikke informere banken om dette. Dette punktet i søknadsskjemaet er der kun fordi bankene er pålagte å spørre i henhold til lov om hvitvasking av penger, og lov om terrorfinansiering.

Rentene blir normalt høyere

Det er to hovedårsaker til at rentene på et forbrukslån uten sikkerhet er høyere enn rentene på sikrede lån. Den ene er naturligvis mangelen på pant som sikkerhet.

Den andre er at de aller fleste forbrukslån er på langt lavere summer enn det vi ser på sikrede lån. Hadde bankene brukt de samme rentene uansett sum, ville små lånestørrelser ført til direkte tap i de fleste tilfeller. I denne rapporten finner du mye interessant informasjon om lån uten sikkerhet i Norge.

Et forbrukslån kan være på så lite som 5 000 kroner. Da må inntektene til banken kunne dekke utgiftene deres, samt risikoen de tar. Ergo blir den prosentvise fortjenesten fra rentene mye høyere.

Slik fastsettes renter

Når banken foretar kredittvurderingen, beregner de samtidig hvilke renter de vil tilby hver enkelt søker. Dette baseres på kredittscoren og betalingsevnen til søkeren. Er scoren høy, blir rentetilbudet bedre enn om scoren er lav. Personer med solid økonomi får dermed billigere lån enn personer med svak økonomi. Dette kan vi illustrere med lånebetingelsene som oppgis av for eksempel OPP Finans:

  • Lånesum fra 10 000 kroner til 500 000 kroner
  • Nominelle renter fra 7,50% til 21,40%
  • Effektive renter fra 8,07% til 23,95%
  • Etableringsgebyr 950 kroner
  • Termingebyr 50 kroner

Søker du om et lån fra OPP Finans vil altså dine effektive renter (nominelle renter pluss alle gebyrer) bli et sted mellom 8,07% og 23,95%. Er lånesummen lav, vil rentene bli høyere enn om du låner mye penger. Har du høy kredittscore og god betalingsevne, vil dette også skyve rentene mot et lavere (billigere) nivå.

Fra låneeksempelet til banken ser vi at kundene til OPP Finans betaler i gjennomsnitt 10,9% i nominelle renter, og 12,42% i effektive renter, når lånesummen er 160 000 kroner, nedbetalt på 5 år.

Går normalt raskere

En siste faktor som kan nevnes når vi ser på forskjellene mellom sikrede og usikrede lån er tiden. Per i dag er det normalt at søknadsbehandlingen av et usikret lån går raskest. De fleste banker foretar denne delen av prosessen ved hjelp av selvlærende programvare. Derfor kan avgjørelsen om du får låne være tatt kun noen minutter etter at du sendte søknaden. Utbetalingen er imidlertid avhengig av hvor raskt du aksepterer tilbudet, og hvor raskt du sender inn påkrevd dokumentasjon av inntekt (skattemelding og lønnsslipp).

Søknadsbehandlingen på sikrede lån til for eksempel bolig eller bil er i dag også ofte automatisert. Derfor kan mange sparebanker gi tilsagn på boliglån nesten umiddelbart. Tidligere brukte bankene betydelig lengre tid på den delen av prosessen. Utbetalingen er det verre med. Et sikret lån skal som nevnt ha et panteobjekt som må verdivurderes, og deretter tinglyses.

Dette er de viktigste forskjellene

Lån med sikkerhet

  • brukes til kjøp av dyre objekter som bolig, bil, hytte, båt.
  • har normalt lavere renter og totalkostnader.
  • har lengre behandlingstid av søknader.
  • tar normalt lengre tid å få utbetalt.
  • innebærer verdifastsettelse og tinglysning.

Lån uten sikkerhet

  • kan brukes fritt til alle slags lovlige formål.
  • har høyere prosentvise kostnader.
  • kan innfris kostnadsfritt når som helst.
  • kan lønne seg når nedbetalingstiden er kort.

Privatøkonomi 101: Hvordan finne et billig forbrukslån

Små forskjeller i renter på et lån kan gi store utslag pengemessig. Er lånestørrelsen stor nok vil det bli spesielt viktig å finne den rette banken. Hvordan du bør gå frem for å finne billige lånetilbud er det samme, enten du skal ha boliglån, billån eller lån til forbruk. Vi bruker sistnevnte som eksempel, og viser deg hvordan.

Sammenlign alltid mange lånetilbud

Det aller viktigste grepet for å finne et billig lån er å sammenligne nok tilbud. Om du for eksempel trenger et usikret lån på 50 000 kroner, finnes det omtrent 25 kjente spesialbanker du kan søke hos. I tillegg kommer et høyt antall tradisjonelle sparebanker som også tilbyr tilsvarende lån.

Det er med andre ord umulig å vite om det første tilbudet er det beste. Derimot er det rimelig å anta at forskjellen på det billigste og det dyreste lånet kan være på flere tusen kroner. Den eneste måten å finne det rimeligste alternativet, er å faktisk lete etter det.

Finn egnede banker

Portaler som sammenligner de ulike bankenes lånetilbud er rett startsted for jakten på lånet du er ute etter. Der får du som regel oversikt over samtlige aktuelle banker, med inndeling i forhold til lånetyper og lånestørrelser.

De beste portalene har omtaler av hver enkelt bank, og vurderinger av de respektive lånetilbudene. Derfra er det enkelt å velge ut de bankene som har lånet du er ute etter, og søknadsprosessen kan begynne. Å sende selve søknadene tar ikke lange tiden. Informasjonen bankene skal ha er den samme overalt, og skjemaet som skal fylles ut er alltid enkelt og greit.

Benytt deg av en søkemotor spesialisert innen det lånet du er ute etter. Ved søknader om forbrukslån kan det gi god mening å bruke en slik tjeneste.

Søke via en finansagent

Du kan korte ned tiden på innhenting av lånetilbud ved å bruke en finansagent. Dette er selskap som knytter seg opp mot forskjellige banker, og således fungerer som en slags representant. Når du søker via agenten, sender de forespørselen videre til alle banker de samarbeider med. Flere av de mest kjente finansagentene samarbeider med over 15 banker. Det betyr at den som søker kan få et tilsvarende antall tilbudet, alt basert på den ene søknaden.

Finansagenter er gratis å bruke, og søknaden er uforpliktende. Deres inntekter kommer fra den banken du eventuelt velger å låne fra. En kunne tro at dette ville få negativ innvirkning på prisen låntakeren betaler, men det er faktisk heller motsatt.

Mer info om finansagenter finner du hos jusinfo.no.

Søknader som kommer via en agent gjør ofte at bankene strekker seg litt ekstra når de velger hvilket rentetilbud søkeren skal få. De vet nemlig at det er flere banker som konkurrerer om kunden, når søknaden kommer via en finansagent. Du kan også søke via en tredjepart, der lånemeglere er et eksempel.

Her er fem av de beste finansagentene for forbrukslån uten sikkerhet:

  • Lendo
  • Aconto
  • Zmarta
  • Finansa
  • Aros Finans

Velg rett bank

Rett bank er nesten utelukkende alltid den som har det lånet med laveste totalkostnad. I sjeldne tilfeller kan det være at du bør velge en konkurrerende bank. Dette kan for eksempel være dersom du er avhengig av avdragsfrie måneder, eller mener du må ha låneforsikring tilknyttet lånet ditt. I så fall kan det hende den billigste banken ikke er den rette, fordi denne banken ikke tilbyr de ekstratjenestene du er ute etter.

Her er fem banker som tilbyr lån med konkurransedyktige renter:

  • Santander Consumer Bank
  • Bank Norwegian
  • Re:member
  • yA Bank
  • Instabank

Vurder eventuelt å søke om forbrukslån i en ordinær lokal sparebank slik som Helgeland Sparebank. Du kan også lese mer om ulike tilbud hos dinlåneguide.com.

Forskjellen på billig og dyrt

De aller fleste banker som tilbyr usikrede lån til forbruk, opererer med et relativt stort spenn mellom høyeste og laveste rente. Det samme gjelder rentene på BSU-sparing og andre finansprodukter.

Rentenivåene ser du som regel i bankens låneeksempel, eller på deres egen side med prisoversikt. Som et eksempel har Monobank 7,90% som laveste nominelle rente, og 19,90% som høyeste (per september 2018). De effektive rentene avhenger av alle gebyrene, og vil påvirkes av nedbetalingstiden og lånesummen.

Hvor billig ditt forbrukslån blir avhenger av kredittscoren din. Er denne høy vil du få lavere renter hos bankene. Det motsatte vil gjelde dersom kredittscoren er lav. Scoren er et mål på hvor solid økonomien din er, og hvor kredittverdig du kan anses å være. Hva som da er det billigste lånet du kan få, kan du finne ut på følgende måte:

  • Søk hos samtlige banker som tilbyr lånestørrelsen du er ute etter.
  • Søk om samme sum og med samme nedbetalingstid.
  • Sammenlign alle tilbudene.
  • Lånet med lavest totalkostnad er det billigste lånet du kan få, gitt den kredittscoren du har i dag.

Får du bedre kredittscore til neste år, vil du også oppleve å få bedre rentebetingelser.

Skaff bedre rentetilbud

Foruten å jobbe for å forbedre kredittscoren din (noe som tar tid), er det to grep du kan ta for å få et billigere lånetilbud. Det ene er å søke sammen med en medlåntaker. Dette bør være samboeren eller ektefellen din. Å ha en medlånstaker som du ikke har felles økonomi med er ikke alltid en kurant løsning.

Det andre grepet du kan ta er å prute. Om en bank har gitt deg et lånetilbud, er dette ensbetydende med at de ønsker å ha deg som kunde. Du ble funnet kredittverdig. Det igjen tilsier at de sannsynligvis vil strekke seg litt dersom du signaliserer at du vil ha bedre betingelser. Det verste som kan skje når du pruter er at banken sier nei. I så fall kan du alltids akseptere tilbudet slik det fremstår, eller henvende deg til en konkurrerende bank.

Denne bør du også få med deg: Eksen tok opp 2,1 millioner kroner i lån i Jannes navn – Tv2.no

Kjapp deg med å slette lånet

Husk at forbrukslån blir billigere jo kortere nedbetalingstiden er. Å betale noen hundre kroner ekstra inn i måneden kan spare deg for store beløp til slutt. Du kan også betale inn større avdrag når du for eksempel har god råd, når du får feriepenger eller bonuser, om du mottar arv, eller lignende.

Bankene krever ingen gebyrer for ekstra innbetalinger. Den resterende lånesummen vil få lavere rentekostnader så snart du har foretatt den ekstra innbetalingen. Dette merker du på totalkostnadene.

Løpetiden på lånet blir imidlertid normalt den samme, mens terminbeløpene blir redusert. Om du vil ha kortere nedbetalingstid må du be banken om en endring i låneavtalen. Unntaket her er dersom du velger å innfri lånet i sin helhet. Dette er også kostnadsfritt.

En liste over hovedpoengene

Om det ble mye å huske på, her er kortversjonen av hvordan du kan gå frem når du vil finne et billig lånetilbud:

  • Søk hos mange banker.
  • Bruk en eller flere finansagenter om du vil spare tid.
  • Sammenlign alltid like lån.
  • Prut på rentene du får tilbudt.
  • Betal inn ekstra på lånet når du kan.